Tilbake
En "spire" fra Vidar - 02.07.2019

Hyrdene i Ankaramalaza

Jeg kommer fra en familie av eventyrere som ville se verden. Afrika-misjonærer på alle kanter. Onkler og tanter og foreldre. Kona mi er også datter av Afrika-misjonærer. Selv valgte vi Brasil der vi arbeidet som menighetsplantere i seks år.

Men nå skal det handle om mitt fødeland, Madagaskar, der storebroren min fortsatt bor og arbeider som misjonær. For en del år siden tilbrakte jeg noen uker sammen med han. Høydepunktet var nok besøket i omsorgsbyen Ankaramalaza. Hit kommer flokker av pasienter. De behandles både for psykiske sykdommer og åndelige problemer. Oppsiktsvekkende mange blir friske. Det skjer med en miks av bønn og terapi som nok er fremmed for norsk helsevesen.

Men den viktigste ressursen omsorgsbyen har, er det de kaller «hyrdene» som er et annet ord for gjeter. Mange av dem er tidligere pasienter som nå bor og arbeider i Ankaramalaza. De har viet seg til de syke som kommer. Det aller første som skjer når en pasient ankommer Ankaramalaza er at de får tildelt en slik hyrde. Pasienten flytter inn hos denne hyrden. Hele døgnet blir pasienten tatt vare på. Bønnesamlingene og behandlingen ellers er helt sikkert viktige. Men jeg tror den høye helbredelsesprosenten i stor grad skyldes hyrdene som sørger for at pasientene aldri går alene. Hver enkelt blir sett, verdsatt og vist omsorg. 24/7.

Dikteren Hans Børli sier det slik:

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

«Og da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og
hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt 9,36-38)

Vidar Mæland Bakke

ByMenigheten - Sandnes, boks 3046, 4392 SANDNES, Kontor: Lundegeilen 18, tlf: 401 46 184. Kontakt oss...