Pekefingerens fire tegn

"Kristendom forbandt jeg med en løftet pekefinger, en Gud som stadig fortalte meg hva jeg hadde gjort galt.»

Hvordan gikk det til at så mange, særlig i min og mine foreldres generasjon fikk installert et slikt redusert bilde av Gud i tidlig barndom? Merk at Generasjon Z, de som er født etter 1999, i langt mindre grad forbinder kristendom med pekefinger-moral.

Blant forunderlig mange eldre kristne jeg møter har det derimot gått med betydelige krefter i livet til å retusjere pekefingeren fra deres gudsbilde. Dessverre er jeg redd det bildet som blir tilbake, mangler noe vesentlig.
Hva med å beholde pekefingeren, men isteden gjenoppdage at den brukes til mer enn én ting?

Her er et pedagogisk forsøk på å vise at en pekefinger kan brukes til å kommunisere minst fire evangeliske sannheter. Og at den Gud Jesus viser oss, ofte er mer enn vi har gjort han til, ikke mindre.

1. For det første:
Gud peker på deg.👇 Slik Gud pekte på sin sønn i Jordan-elva, mens han sa ordene:
"Dette er mitt elskede barn." At Gud peker på deg, er et uttrykk for gjenkjennelse og anerkjennelse. (Matt. 3,17 a)

2. For det andre:
Gud gleder seg over deg. 👌
Se for deg at han danner en tilfredshetens sirkel ved hjelp av pekefinger og tommel, mens han roper:
"I deg har jeg min glede". (Matt. 3,17 b)
Som om han sier: Vit at jeg er fornøyd med deg!
Disse to setningene lød ved Jesu dåp. Jesus kaller alle oss disipler for sine brødre og søstre (Matt. 12,50). Han lærer oss å be til "vår Far i himmelen" (Matt. 6,9), og vi døpes til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn (Matt. 28,19). Derfor lyder nå de samme ordene over alle kristnes liv: "Dette er mitt elskede barn", peker Far, før han danner en sirkel av tilfredshet og sier: "I deg har jeg min glede".

3. For det tredje:
Jesus inviterer deg til å være med han. 🫴
Guds egen sønn, vår bror, holder hånda opp foran seg, og så åpner og krummer han pekefingeren i en inviterende og gjestfri bevegelse, mens han sier:

"Kom til meg, du som strever og har tungt å bære. Jeg vil gi deg hvile. Ta mitt åk på deg, og lær av meg". (Matt. 11,28-30)

Fingeren som kaller til seg, inviterer oss samtidig til å falle inn i nådens uanstrengte rytme: Hvil hos meg. Gå med meg. Arbeid sammen med meg.

Slik kan pekefingeren uttrykke tre symbolmettede handlinger før den overhodet løftes til en eneste formaning:
Gjenkjennelsens utpekelse. 👇
Gledens sirkel. 👌
Gjestfrihetens invitasjon. 🫴

4. For det fjerde:
Jesus oppmuntrer oss til å ligne Far. ☝️
"Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen". (Matt. 5,48)
Som gode foreldre i ord og handling viser sin ubetingede kjærlighet til sine barn, slik er den løftede pekefingeren bare den siste av fire symbolhandlinger. Guds formanende pekefinger løftes ikke før den har vist ettertrykkelig at du først og fremst er elsket, villet og inkludert. Når vi vet at det ligger omsorg bak hvert ord, er det da så farlig å ta i mot formaning? De fleste barn aksepterer det fra sine jordiske foreldre. Slik burde det også være med vår Far i himmelen. Også formaningens pekefinger har derfor en plass som symbolhandling. Ikke for å trykke oss ned, men for å holde oss oppreist:

"Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen". (Matt. 5,48) ☝️

Slik taler Jesus i Bergprekenen, etter tidligere i talen å ha fastsatt en moralsk standard på område etter område i livet. Det finnes ikke ett menneske på jord som synes denne standarden er enkel. Men hører vi kun formaningene, og ser vi bare den løftede pekefingeren, da kan slike ord gjøre oss små og nedtrykte.

Jesu ord må aldri høres bare som en streng formaning, løsrevet fra Guds anerkjennelse, Fars dype tilfredshet med sine barn og Jesu invitasjon til en levende relasjon med ham. Det er fordi vi er i Fars familie at vi kan strekke oss mot fullkommenhet, uten å kjenne oss dømt og nedtrykt. Snarere tvert i mot: Vi er jo elsket og anerkjent! Far er fornøyd med oss, og derfor har Sønnen invitert sine disipler til å hvile hos han og arbeide sammen med han i nådens vekslende rytme. Pekefingerens løftede finger handler om at vi formanes til å bli mer av det vi er skapt til å være. Om å bruke den tro vi allerede har fått som gave ved vår dåp. Det handler om å bære vår identitet som Fars barn med verdighet, i vissheten om at Jesus har kjøpt oss fri, gitt oss barnekår og gode vekstvilkår, i det vi er løftet inn i hans troende familie.

Pekefingerens mangfold av symboler uttrykker farskjærlighet og anerkjennelse👇, Guds tilfredshet med den vi er 👌, Jesu invitasjon til hvile og arbeid 🫴 og formaningens kraftfulle oppfordring om å rette ryggen og stå for den vi er, i steden for å falle tilbake til vårt gamle jeg☝️.

Er det ikke på tide med et utvidet gudsbilde og et større og skarpere kristendomssyn, heller enn bildereduksjon og beskjæring?