Spirer fra Vidar prest  

Fyllerør eller åndsfylde?

Hva slags fyllerør er dette? Russetida varer stadig lenger for noen. Vent. Nå ser det ut som om en av dem har tenkt å si noe. Fullt høytaleranlegg og greier. Blir du med bort og ser?

«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.»

Hei! Han er visst fra mine kanter. Jeg har for det meste lagt av meg dialekten, men det er akkurat sånn vi snakker der jeg kommer fra. Pussig at jeg ikke kjenner han. Nei! Han der er ikke vestlending! Er ikke han en av de galileerne? Ja, ja, jeg skal være stille så vi kan høre.

«I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer...»

Øse ut Guds Ånd over alle mennesker.
Den gamle profetien der må jo forstås billedlig. Det er noe alle vet! Guds Ånd er ikke for alle. Den gis til noen få, spesielt utvalgte. Sånn har det alltid vært.

Mine sønner og døtre? Ja, det skulle ha tatt seg ut. De har ikke lært seg å lese og skrive en gang. Og så er de barn av en trellkvinne.
Og hvem har hørt om damer som profeter? Det hører med til sjeldenhetene. Selv i de finere familier.

Men det er en vakker tanke, det skal han ha. At både kvinner og menn, barn, ungdom og gamle kunne stå sammen og høre på hverandre, mens Den hellige ånd strømmer ut av dem. Ingen grenser, liksom. Én stor familie. Og vi tjenerne kunne kanskje få streamet det hele direkte inn på kjøkkenet, så vi også fikk høre direkte hva Gud sier i vår tid.

«Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.»

Hva er dette? Nå snakker han til meg. Jeg er en slavekvinne. Vet han hvor farlig det er det han står og snakker om? Er ikke dette revolusjonære tanker? Men så vidunderlig vakkert! Jeg vet at det står i den gamle boka.
Men når den ungdommen står der og sier det nå, så er det akkurat som ordene tar tak i meg. Jeg hører ikke ordene bare gjennom ørene mine. Det er som om de griper et eller annet sted djupt inni meg.

Oj... Dette er voldsomme greier. Jeg klarer nesten ikke å stå stille. Det er noe som vil ut. Rolig nå, rolig nå. Nei, jeg klarer ikke la være.
Jeg må bare rope.... Nå kommer det:

HALLELUJA!!!! HERREN LEVER!!!

Vidar Mæland Bakke, 2.6.2020


Spires Podd - "ordbruksarbeid" fra Vidar prest

Sakkeus i bilen (4:47)

Fyllerør eller åndsfylde (3:52)

Pinse - Gud med hud (3:38)

Julie og blomsterengen (8:48)

Håpsord - Var det bare en vond drøm? (3:45)

Håpsord - Kristi Himmelfartsdag (4:21)

Håpsord - Fiender på alle kanter (3:45)

Håpsord - Gudsbildet som sprakk (3:33)

Håpsord - Vannrike oaser i ørkenen (4:43)

Håpsord - Mangler jeg ingenting, sier du? (3:47)

Håpsord - Magmaen inni oss (3:33)

Håpsord - Ingen skigard på Jæren (4:12)

Vis flere spirer

I nærheten av Moi har jeg og familien en liten hytte som kalles Spires Plass. Der har vi plantet bær­busker og litt blomster. "Spire" er ett av de navn som brukes om Messias i Det gamle testamentet, han vi kjenner som Jesus.

Etterhvert har Spires plass blitt symbol for mer enn et fysisk sted: Et sted for «ord­bruks­arbeid». Jeg liker å plante små ordfrø, se hva de blir til. Noen av ord­spirene finner sin vei inn i talene mine. Mange blir først og fremst værende som spirer på bloggen SpiresPlass.no og noen finner veien hit til «Spires Podd».

Kom gjerne innom Spires Podd hvis du kan trenge noen ord til håp, opp­muntring og etter­tanke!


Vidar Mæland Bakke er hovedprest og daglig leder i Bymenigheten - Sandnes. Han har en blogg som heter "Spires plass" der du kan lese flere "spirer" fra hans ordbruksarbeid. Han har utgitt bøkene «Disippelrytmer» og «Gi mine øyne lys».

ByMenigheten - Sandnes

KONTAKT OSS!